Folk er rare

For en stund tilbake leste jeg om ansatte på fly som hadde laget en liste over does and dont's når man reiser med fly. Der sto det ting som at utskjelling av ansatte ved forsinkelser grunnet vær og vind gir de andre passasjerene inntrykk av at du er mindre smart, ikke la ungene dine sitte å sparke i setet foran seg og ikke skift bleie på pjokken i setet mens folk sitter rundt deg å spiser.
Listen hadde et par punkter til, alle åpenbare selvfølgeligheter etter min mening.

Så jeg tenkte jo som så at en slik liste burde vært laget for de som reiser med tog også. Siden jeg selv jobber på tog ser jeg mye rart i hverdagen. Folk er rare. Jeg opplever nye rariteter nesten daglig, men det får jo dagen til å gå kan man si.

Først og fremst kan vi ta den med utskjelling av ansatte. Det hjelper svært lite å stå og skrike og hisse seg opp som en unge som ikke får viljen sin når vi står fast grunnet enten det er strømløst eller dårlig vær. Og ja du virker mindre smart, det skal være sikkert og visst.

En annen ting er kø kultur. Tenke litt effektivitet når du står i kafékø med 18 utålmodige mennesker bak deg. Å komme frem til kassen etter å ha stått i køen i 25 min, gått forbi 'selvplukk' skapet, kaffemaskin, to veggmenyer og en bunke løse menyer for så å spørre den ene overstressede personen i disken "Hva har dere egentlig ?", ja det kan få den beste av oss til å bli lettere oppgitt.

Og så skal vi betale. Maten er i ovnen, nipset i pose og totalsummen bli presentert. "Åh.. ja.. uhm.." Først da skal lommeboken lokaliseres. Ikke i vesken, bukselommer... nei.. jakken.. aha. Og ut kommer et tøystykke med glidelås..
Oppi denne lille flisen av et stykke stoff befinner det seg bankkort, solkort, førerkort, klippekort, nøkkelkort, rabattkort, lapper, lister, nøkler, korker, sikkerhetsnåler, knapper, fliseklemmer, ringer og you name it. Alt i ett og samme rom.
"Jeg tror jeg har kontanter, bare vent litt.."
Og så blir hele innholdet tømt ut på disken.
Joda.. Det fantes jaggu 73 kr nedi der.. 

Og forresten.. I disse dager som man hører om selvmordsbombere, terror og det som verre er annenhver dag:
å reise alene som mann fra midtøsten, kledd i heldekkende fotsid svart grim reaper kappe med hette på mens man stresset sukker tungt og høylytt hvert tiende minutt for så å vandre hvileløst frem og tilbake kan virke litt urovekkende på både ansatte og fellow travellers..

 





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

rakelMirakel

rakelMirakel

24, Bergen

Det jeg satser på her er vel helst foto, litt DIY og litt fjas. Ellers tar jeg det som det kommer.

Kategorier

Arkiv

hits